Mennesket er roten til alt ondt

Bildet til høyre er av Jesus. Det kan tyde på at bildet har bakgrunn i kristendommen, der Jesus blir sett på som Guds sønn. Tittelen på bildet, hvem som har laget det og når det er laget er ikke kjent. Bildet kan ha blitt brukt til å pynte opp noe som for eksempel kan være et kirkerom. Det ser ut som om det opprinnelig er et maleri som kan ha vært lagd for å avbilde en av Jesu liknelser for at kistene skal huske budskapet i liknelsen. I senere tid har bildet blitt manipulert, og Jesus har fått et maskingevær i den ene hånden. Det nye bildet er mest sannsynlig blitt brukt til å vekke oppmerksomhet og debatt rundt et politisk tema.

Bildet er et portrett av en mann med mørk, langt hår og skjegg.  Han har en hvit kjortel med et brunt sjal over den venstre skulderen. I motsetning til den hvite kjortelen er bildet ellers malt med mørke farger som brunt og oransje, og det kan virke som det er solnedgang. Derfor er det vanskelig å se omgivelsene rundt. Like vel ser man en himmel med skyer, og man kan også skimte noe som kan likne fjell og trær i bakgrunnen. Jesus sitter på noe som kan være steiner, og han hviler den høyre håna på det høyre kneet. I den venstre hånda holder han maskingeværet som han hviler mot venstre kne. Jesus ser mot høyre. Han har et ansiktsuttrykk som verken utstråler sinne eller glede, men det ser ut som han er rolig til sinns. Siden man ser såpass lite av omgivelsene rundt Jesus, er det umulig å si hva slags liknelse maleriet eventuelt avbilder, og hvilket budskap bildet opprinnelig hadde. På grunn av dette er det også vanskelig å tolke symboler.

Etter at bildet ble manipulert og Jesus fikk et maskingevær i hånden, er dette helt klart det tydeligste symbolet. Det også naturlig og tro at bildet har blitt beskjært for å klippe bort opprinnelige symboler, for og i gjengjeld fremheve Jesus med maskingeværet. For kristne er Jesus et symbol på godhet og frelse. Maskingeværet er derimot et symbol på moderne krig.

“Religion er roten til alt ondt”, er en velkjent påstand. Religion har i så alt for mange tilfeller ført til uenigheter og krig, så på mange måter kan påstanden stemme. Like vel har jeg vanskeligheter for å tro at kristendommen samt andre liknede religioner fra begynnelsen av hadde et formål om å forpeste verden med elendighet. Et maskingevær hører ikke hjemme i Jesu hender. Denne linken kan man trekke opp mot religioner generelt. Våpen og krig har ingen ting med religion å gjøre. Det er vi mennesker som redigerer på religiøse tekster, feiltolker symboler og snevrer inn synet vårt. Vi fokuserer kun på maskingeværet, og ser ikke lenger religionens opprinnelige budskap.

Men hvordan ville verden vært om vi gjorde det?

“Det det de gode handlingene som redder verden. Ikke de store”.



Humanisme er dannet av de to ordene homo og humanus. Homo er det latinske ordet for menneske, og humanus betyr menneskelig. Det er med andre ord mennesket som står i sentrum i humanismen.  Det er kun 200 år siden humanisme begynte å bli brukt som en betegnelse på et livssyn. Før dette hadde greske filosofer fra antikken lenge gått og grublet på mennesket og dets indre, og hvordan mennesker skulle samhandle med hverandre for å få et godt samfunn. Dette blir sett på som opphavet til de humanistiske grunntankene.  I senere tid har ulike tidsepoker som renessansen og opplysningstiden vært med på å føre de humanistiske tankene videre. I vår tid blir ordet humanisme ofte brukt om et ikke-religiøst livssyn. Da kalles det livssynshumanisme.



Humanistene har to forskjellige syn på mennesket. De ser på hvordan mennesket er fysisk, og hvilke egenskaper som karakteriserer mennesket. De ser også på hvordan mennesket bør være. Dette går mye på etikk og moral. Hvordan et menneske skal oppføre seg mot andre er kjernen i humanistisk livssyn.

Sitatet “Det er de gode handlingene som redder verden. Ikke de store”, av Bjørnson , passer derfor fint inn i den humanetiske tankegangen. Den gylne regel, “gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”, er i humanismen en sentral regel. Tankene fra antikken om at menneskene sammen skal skape et godt samfunn der alle lever i harmoni, er fortsatt sentralt i dag. De har også troen på at mennesket er godt, og når mennesket er godt har det evnen til å sørge for at andre også skal ha det godt. Ved at alle går i seg selv og finner de indre etiske normene som finnes i alle mennesker, og deretter lever etter disse normene, vil man få et godt samfunn. Det trengs derfor ikke store handlinger til for å kunne skape en verden der alle har det bra.

 

Mahatma Gandhi

Mahatma Gandhi ble født i India i 1869. Han ble født inn i er rik, hinduistisk familie. De ville at Gandhi skulle bli advokat, og han dro til London for å studere. Senere begynte han å jobbe i Sør-Afrika, og her bodde han i 20 år. I Sør-Afrika opplevde Gandhi mye rasisme. Indere og mørkhudete ble diskriminert, og blant annet så han en indisk advokat ble nektet adgang på toget på grunn av hudfargen han hadde.  Dette fikk Gandhi til å tenke, og ikke minst utvikle en filosofi som ble revolusjonerende. Han begynte å kjempe mot denne diskrimineringen, og det fortsatte han med da han flyttet tilbake til India. 

På den tiden var Storbritannia kolonimakt i India, og Gandhi startet aksjoner for at India skulle bli selvstendig. Gjennom disse kampene fikk han virkelig vist hva han stod for. Menneskerettigheter og ikke-vold stod var det som stod mest sentralt i filosofien hans. Ingen skulle behandles dårlig uansett om man var mann eller kvinne, inder eller brite. I filmen “Gandhi” holder han en tale for en stor mengde indere. Han forteller om filosofien sin, og hvordan det indiske folket skulle bruke den for å kjempe kampen mot rasisme og for et fritt India. Det var få indere som var overbevist om at ikke-vold var nøkkelen til å bli et selvstendig land. Gandhi svarte med å si at ved å ta imot slag og fengselsstraffer, ville de få britene til å se urettferdigheten med egne øyne. “They may torture my body, break my bones, and even kill me. Then they will have my dead body, but not my obedience”.  

 Snart hadde han hele India med seg, men det viste seg at det skulle bli vanskelig å føre en ikke-voldelig krig.  Mange av inderne gjorde ofte ting som var motstridene til Gandhis filosofi, og dette klarte han ikke å se på. For å unngå at menneskene gikk amok, og at den ikke-voldelige krigen skulle bryte ut i en voldelig krig, sultestreiket Gandhi. Han nektet å spise før inderne sluttet å bruke våpen og vold, og han var døden nær mange ganger. Men inderne forgudet den lille mannen, og han fikk dem til å innse at han ville dø om de ikke fulgte filosofien hans. Med dette viste Gandhi at han virkelig var villig til å ofre livet for den saken han stod for. Motet hans smittet over på resten av befolkningen i India, og i 1947 ble landet selvstendig fra Storbritannia.

Jeg er helt enig med Gandhis sitat. “Ikkevold er den største kraft som står til menneskets disposisjon. Den er mektigere enn det kraftigste ødeleggelsesvåpen”.

Når man bruker vold og våpen for å vinne en krig, betyr det at man føler seg svak. Man er redd for å tape, og man tviler på sin egen visjon. Man har ikke nok tro på seg selv, og derfor bruker man våpnene for å tvinge motstanderne til lydighet. Gandhi var uredd. Han var villig til å ofre livet for å fremme menneskerettigheter og for et fritt India. Dette trodde han fult og helt på, og viste derfor ikke noe tegn til svakhet. Han hadde ikke behov for å kue motstanderne med våpen.

     

Kan religion trøste?

Etter 22. juli ble Norge satt på hodet. Mennesker omkring i hele landet ble på en eller annen måte berørt. De fleste kjente eller visste om noen som gikk bort etter bombeangrepet i Oslo eller skytedramaet på Utøya. Etter katastrofen ble tusenvis av blomster og hilsener lagt ned rund om i Norge. Hele det norske folk sørget.

Ikke lenge etter den grusomme hendelsen ble det arrangert fakkeltog, minnekonserter og minnestunder. Kirker hold døgnåpent og folk strømmet til for å tilbringe tiden sin der. Det er svært sjeldent at man ser en så stor tilstrømning av mennesker til ulike kirkesamfunn som etter hendelsen i Oslo og på Utøya.

Grunnen til at så mange har valgt å ta en tur innom for eksempel en kirke eller en moske kan være fordi religion er noe hellig og noe som er mektigere enn oss mennesker. Den ser verden i et stort og helhetlig perspektiv og den vet derfor mer enn det vi på jorden gjør. Kristendommen forteller for eksempel at det er en mening med alt, og at menneskene vil forstå og se alle sammenhenger når man en dag kommer til himmelen.  Mange religioner fokuserer på det med et liv etter døden, og det kan gi trøst om man lever i den vissheten om at alle gjenforenes i det neste og evige livet.

Jeg har mest kjennskap til kristendommen, men likevel vil jeg tro at de aller fleste religioner fokuserer på Guds kjærlighet. Gud er glad i menneskene, og hvem som helst kan komme til han med det som ligger dem på hjertet. Uansett om det er glede, fortvilelse eller sorg hører han alltid. Når man vet at man har en gud som gir av sin kjærlighet, en som tar deg i mot uansett hva det skal være, og en som vil styrke deg, er det en stor trygghet når man bærer på sorg og fortvilelse. Det finnes utallige religiøse tekster og sanger som beskriver det med sorg og som kan gi trøst. Er man med i et religiøst fellesskap kan man også få en sterkere følelse av at man ikke er alene. Man har et stort nettverk av mennesker rundt seg som kan være med å støtte og trøste, og som kan minne om den kjærligheten Gud har til oss mennesker og det evige livet etter døden.