Mennesket er roten til alt ondt

Bildet til høyre er av Jesus. Det kan tyde på at bildet har bakgrunn i kristendommen, der Jesus blir sett på som Guds sønn. Tittelen på bildet, hvem som har laget det og når det er laget er ikke kjent. Bildet kan ha blitt brukt til å pynte opp noe som for eksempel kan være et kirkerom. Det ser ut som om det opprinnelig er et maleri som kan ha vært lagd for å avbilde en av Jesu liknelser for at kistene skal huske budskapet i liknelsen. I senere tid har bildet blitt manipulert, og Jesus har fått et maskingevær i den ene hånden. Det nye bildet er mest sannsynlig blitt brukt til å vekke oppmerksomhet og debatt rundt et politisk tema.

Bildet er et portrett av en mann med mørk, langt hår og skjegg.  Han har en hvit kjortel med et brunt sjal over den venstre skulderen. I motsetning til den hvite kjortelen er bildet ellers malt med mørke farger som brunt og oransje, og det kan virke som det er solnedgang. Derfor er det vanskelig å se omgivelsene rundt. Like vel ser man en himmel med skyer, og man kan også skimte noe som kan likne fjell og trær i bakgrunnen. Jesus sitter på noe som kan være steiner, og han hviler den høyre håna på det høyre kneet. I den venstre hånda holder han maskingeværet som han hviler mot venstre kne. Jesus ser mot høyre. Han har et ansiktsuttrykk som verken utstråler sinne eller glede, men det ser ut som han er rolig til sinns. Siden man ser såpass lite av omgivelsene rundt Jesus, er det umulig å si hva slags liknelse maleriet eventuelt avbilder, og hvilket budskap bildet opprinnelig hadde. På grunn av dette er det også vanskelig å tolke symboler.

Etter at bildet ble manipulert og Jesus fikk et maskingevær i hånden, er dette helt klart det tydeligste symbolet. Det også naturlig og tro at bildet har blitt beskjært for å klippe bort opprinnelige symboler, for og i gjengjeld fremheve Jesus med maskingeværet. For kristne er Jesus et symbol på godhet og frelse. Maskingeværet er derimot et symbol på moderne krig.

“Religion er roten til alt ondt”, er en velkjent påstand. Religion har i så alt for mange tilfeller ført til uenigheter og krig, så på mange måter kan påstanden stemme. Like vel har jeg vanskeligheter for å tro at kristendommen samt andre liknede religioner fra begynnelsen av hadde et formål om å forpeste verden med elendighet. Et maskingevær hører ikke hjemme i Jesu hender. Denne linken kan man trekke opp mot religioner generelt. Våpen og krig har ingen ting med religion å gjøre. Det er vi mennesker som redigerer på religiøse tekster, feiltolker symboler og snevrer inn synet vårt. Vi fokuserer kun på maskingeværet, og ser ikke lenger religionens opprinnelige budskap.

Men hvordan ville verden vært om vi gjorde det?

“Det det de gode handlingene som redder verden. Ikke de store”.



Humanisme er dannet av de to ordene homo og humanus. Homo er det latinske ordet for menneske, og humanus betyr menneskelig. Det er med andre ord mennesket som står i sentrum i humanismen.  Det er kun 200 år siden humanisme begynte å bli brukt som en betegnelse på et livssyn. Før dette hadde greske filosofer fra antikken lenge gått og grublet på mennesket og dets indre, og hvordan mennesker skulle samhandle med hverandre for å få et godt samfunn. Dette blir sett på som opphavet til de humanistiske grunntankene.  I senere tid har ulike tidsepoker som renessansen og opplysningstiden vært med på å føre de humanistiske tankene videre. I vår tid blir ordet humanisme ofte brukt om et ikke-religiøst livssyn. Da kalles det livssynshumanisme.



Humanistene har to forskjellige syn på mennesket. De ser på hvordan mennesket er fysisk, og hvilke egenskaper som karakteriserer mennesket. De ser også på hvordan mennesket bør være. Dette går mye på etikk og moral. Hvordan et menneske skal oppføre seg mot andre er kjernen i humanistisk livssyn.

Sitatet “Det er de gode handlingene som redder verden. Ikke de store”, av Bjørnson , passer derfor fint inn i den humanetiske tankegangen. Den gylne regel, “gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”, er i humanismen en sentral regel. Tankene fra antikken om at menneskene sammen skal skape et godt samfunn der alle lever i harmoni, er fortsatt sentralt i dag. De har også troen på at mennesket er godt, og når mennesket er godt har det evnen til å sørge for at andre også skal ha det godt. Ved at alle går i seg selv og finner de indre etiske normene som finnes i alle mennesker, og deretter lever etter disse normene, vil man få et godt samfunn. Det trengs derfor ikke store handlinger til for å kunne skape en verden der alle har det bra.