I følge Store Norske Leksikon er en trollkvinne eller en trollmann en kvinne eller mann som hevdes å stå i forbindelse med overnaturlige krefter. Trollkvinner og trollmenn var svært upopulære i samfunnet rundt middelalderen fordi folk mente at de blant annet kunne påføre mennesker sykdommer og ødelegge avlinger. Dette ble kalt svartekunst. Disse kunstene kunne lett forveksles med vanlig folkemedisin som ble utført av «kloke koner». For å kunne skille mellom hekser og «kloke koner», tok man tester. En av disse var vannprøven, der personen som ble mistenkt for å være heks fikk armer og bein bundet sammen, for å så bli kastet i vannet. Fløt personen opp til overflaten, var det et bevis på at personen var en heks.
Fra ca. 1420-1750 ble det utført såkalte hekseprosesser også kalt trolldomsprosesser. Det vil si at det var rettslig forfølgelse og eventuell straff for de som ble sett på som trollmenn eller trollkvinner. På den tiden var det i Europa og særlig i Tyskland disse prosessene foregikk, og det hevdes at så mange som 40 000 mennesker skal ha blitt henrettet på grunn av anklager for hekseri. Måten de ble henrettet på var enten ved henging eller brenning.
«Malleus Maleficarum, eller Heksehammeren, var den mest kjente «instruksjonsboken» for hekserisaker. Boken ga retningslinjer for hvordan myndighetene skulle oppspore, avsløre, etterforske og rettsforfølge trolldom og heksekriminalitet»1 Denne boken ble skrevet av den katolske presten Heinrich Kramer, og kom ut i 1486. Boken inneholder også et brev fra paven der det står at den katolske kirke samtykker hekseforfølgelse. Det diskuteres om dette virkelig er skrevet av paven eller bare av Kramer selv. Det diskuteres også hvor vidt Heksehammeren ble brukt av den katolske kirke, men også som juridisk veiledning.
Uansett vet man at trolldomsprosesser og heksebrenning har blitt utført, også etter reformasjonen på 1500-tallet. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisme til protestantisme, startet av Martin Luther. På denne tiden var Norge under Danmark, og den evangelisk-lutherske kristendommen ble innført som statsreligion av den dansk-norske kongen, kong Christian 3., i 1537. Katolske biskoper og kirker ble gradvis byttet ut med lutherske. Like vel fikk ikke den evangelisk-lutherske kristendommen ordentlig fotfeste før på slutten av 1500-tallet. I tilknytningen til reformasjonen ble det mange forfølgelser og blodige kriger. Dette gikk hardt ut over både katolikker og protestanter. I Norge gikk det hardest ut over katolikkene, da det frem til 1843 ble forbudt med katolsk religionsutøvelse.
Som sakt fortsatte trolldomsprosessene etter reformasjonen. Selv om heksebrenning og forfølgelser av såkalte hekser startet i tilknytning til den katolske kirken, ble dette også videreført til protestantismen. Det vil si at trolldomsprosessene også ble støttet av det kristne samfunnet, også i Norge. I følge det Store Norske Leksikon har hekser i kristen tradisjon, blitt sett på som djevelens tjenere. Man trodde at heksene holdt messer, der heksene kom sammen og utførte svart magi. Her møtte de også djevelen, og av han fikk de oppgaver de skulle utføre.
I Norge var det få som ble dømt for å være hekser, sammenliknet med andre land i Europa. Men likevel kjenner man til noen tilfeller. Norge hadde også på 1600-tallet de strengeste lovene som omhandlet trolldomsprosessene, men disse ble etter hvert formildet. Den siste som ble dømt for hekseri landet var Johanne Nilsdatter. Hun ble brent i 1695 i Troms.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar